Day 2
Vi er på leirskole! Hvertfal så føles det slik når dagen starter med felles frokost og oppstilling utenfor det som fortsatt kalles “truck”, man må ikke finne på å kalle det buss. Det koster deg nemlig 20 rand. Det er forventet av vi tip’ser under turen. Noe forøvrig vår lille speiderlederen meddelte første dag. Sålangt så har han ikke fortjent store mengder tip’s.
Første mål for dagen er Cape Point og Cape good hope. To utsiktspunkter vest i sørafrika hvor to sjøer møtes og et gammelt fyrmonument lyser ut i havet fra nasjonalparken. Under lunchen får et par av gjestene et uheldig opplevelse med en bavian. En stor, frekk hanbavian skriker og kommer og stjeler maten deres. Dette setter naturlig nok støkk i andre gjester og vaktmannskapet ordner opp. Før vi forlater nasjonalparken kommer vi nær en liten strutsefamilie.
Dagens andre utflukt går til samme pingvinstranden som vi besøkte første dag sammen med Teodor. Så vi velger og ikke betale enda en gang for å se disse dumme dyrene. Dagens siste stoppested er ved sør Afrikas eldste vingård. 5 nydelige viner får man velge fritt fra menyen og nyte i eget, rolig tempo. Vi har forstått på guiden at han ønsker at vi norske splitter oss, så under vinsmakingen deler vi borde med to unge jenter fra Holland, eldre kvinne fra Frankfurth, Belgia og ei fra Hellas. Med et skål i glassene er dag to ferdig og vi bruker ettermiddagen til å gjøre oss klar til morgendagens transportetappe.
Day 3
Nå har vi startet på førstegangstjenesten til speiderleder GOGO!
– Lasting in i bilen 07:45!
– Frokost kl 08:00.
– Avmars kl 08:30.
Den eldre garde av turfølget har stilt opp tidlig for å få god plass til bagene, vi gutta er hakk i hel og sving der er det frokost i 30min. Speiderlederen går rundt å pepret hodene våres med: last day with WiFi and Welcome too South Africa. Altså speiderlederen har begynt å gå flere på nervene. Men vi har bestemt oss for å kjemme han med hårene i starten, så får vi heller melde i fra senere hvis det blir helt på styr. Det lyser maktsykhet og usikkerhet lang vei. Alle er i bilen til riktig tid, pakket og klare…… Trodde vi! Etter en 1/2 time i bilen så tar vi en usving på motorveien, Hahaha speiderlederen har glemt all dokumentasjon for turen. Dette medfører at vi blir en drøy time forsinket. Hva resulterer dette til, han kjører helt jævelig med denne “truck”. Vi vurderer å melde i fra, for mannen kan absolutt ikke kjøre bil.
Vi sjangler og kjører og uendelige sletter forseres. Vi ankommer et lite tettsted ved vestkysten som vi dessverre ikke husker navnet på, og åpningstalen om stedet er heller ikke bedre: “her vil det trolig ikke bo mennesker om 10år”. Altså, det ser forlatt ut, det er forlatt og vi ser ikke et menneske. Middag denne kvelden får vi servert en sørafrikansk lasagne type. Men, denne kvelden avslutter noe rart. Vår speiderleder eller guide som han vil bli kalt har et inntrykk av nordmenn, og det gjelder alle. Dette er erfaringer han har dratt med seg gjennom fore år som guide. Nordmenn reiser på safari som en avslutning på sin reise og er konstant dritings, uopplakte, snakker i munnen på guiden og er uhøflige. Vi er nå seks nordmenn på tur og han har virkelig sett ut oss gutta som en slik gjeng. Han spørr oss opp og ned om motivasjonen, målet, hvilke ønsker og forventninger vi har til turen. Vi svarer høflig, hei hei, vi har betalt 19.000 for turen, så selvfølgelig vil vi ha et utbytte. Ønsket vi å være dritings i 24 dager hadde vi dratt til Magaluf! Men dette er tydelig en bedreviter, så han har svaret uansett.
Johan går å prater med han ved en ledig anledning og forteller at vi har forbedret oss og gleder oss til turen. I samtalen så nevner han at Niclas har vært i Forsvaret. Og der ble spikeren satt i kista. Han ser nå på Niclas som en utfordrer til seg selv som guide, siden hsn har en del kunnskaper som kan brukes på safari. Etter han har tatt et par øl denne kvelden begynner han å spørre Niclas om det ene og det andre og virkelig skal vise seg frem. Niclas bryr deg ikke og overser han. Men til slutt så går vi gutta og legger oss, nok får være nok. Når vi har gått og han hsr drukket 1,2,3 øl ekstra så fortsetter han å prate selv om maija og Jonas sitter der. Da konfronterer han alle deltagerne at Niclas har nå blitt et problem. Alle ved bardisken fnyser og jatter med. Det er ingen tvil, vår bedreviterguide er i utgangspkt usikker på seg selv og nå ser han på Niclas som en utfordrer så han skal heve seg over. Haha latterlig!
Day 4 – kjøredag BROOOMBROOM HUMPETIHUMP
Day 05. Kanopadling.
Planen var å padle kamo i går, overnatte ute og deretter fortsette i dag. Det gikk ikke pga mye vind i hår så dermed blir det en hel dag i stedet. Ellers då må det nevnes at Marius og Niclas tok seg en joggetur i går, mens de var borte kommenterer guiden at gutta skal vise deg frem, selvfølgelig forran mange andre. Han er meget nysgjerrig på alt vi gjør, fordi vi lager også god stemning på kvelden. Eldre damer i 60årene, ler og skratter, vi har det koselig:).
Dagens kanotur starter enkelt og greit, men etter 3-400 meter kommer vi til et stryk. Vi håper selvfølgelig at guiden velter, noe dom dessverre ikke skjer, men derimot lokalguiden som også er med. Han kantrer sammen med en prippen kvinne fra Belgia, som søkte trygghet i hans kano. Alle klarer seg fint, Marius deler kano med en kul dame fra Frankrike, så det blir kanskje litt 30/70% fordeling i den kanoen, men alt går veldig bra.
Vi padler på orange river og da er det standar med tunfisksalat til lunch. Vår kjære guide lager dette, men han spiser aldri mat med oss, så man kan lure på om det vi spiser er bra. Dagen består av padling men også noe venting. Guiden er fotograf så han padler på tvers for å ta bilder av fugler, dermed må vi vente på han før siste stryk. I det han kommer så skal han være morsom og sprute vann. Nic og Johan er nærmest så dermed blir de våte, takk! for en fyr….
Fra hverdagens rammer til utlandets savanner 